Hvem var Jakob Weidemann?

-Jeg er så naiv at jeg tror vi bør gi hverandre skjønnhet. Skjønnhet er det vi med sikkerhet vet mest om. Der har noe rammet oss; der er det en enestående enighet. Komplisert blir det først når det gjelder individets spesielle uttrykk. Det er jo naturlig. Vi kan forenes i en sannhet, men aldri tenke likt. Vi kan forenes om et bilde, men aldri se det samme, og likevel vet vi alle hva skjønnhet er.

Jakob Weidemann 1966

Jakob Weidemann (1923-2000) ble født i Steinkjer og utdannet seg som maler ved Statens Kunstakademi i Oslo og Konsthögskolan i Stockholm. Han debuterte som maler i 1942 og hadde sitt gjennombrudd i 1946 hos Blomqvist Kunsthandel. Han vant tidlig folks hjerter med sin kunst og beholdt posisjonen som en av landets fremste og mest folkekjære billedkunstnere gjennom hele etterkrigstiden og frem til sin bortgang. Spesielt var det at hans første utstillinger ble utsolgt raskt, enda mer spesielt ble det at han klarte å holde populariteten livet gjennom.

Med stor utstillingsvirksomhet viste han arbeidene sine blant annet på Kunstnernes Hus, Nasjonalgalleriet, Biennalen i Sao Paolo, Festspillene i Bergen, Biennalen i Venezia, Kunstnerforbundet, Galerie Ariel i Paris, Galleri Haaken, Galerie Maeght-Lelong i Paris, Trondheim kunstmuseum, Stenersenmuseet, Lillehammer kunstmuseum, Kistefos-museet og Henie Onstad Kunstsenter. Som den første i sin generasjon var han den første til å bli innkjøpt med et nonfigurativt arbeid ved Nasjonalmuseet og han banet veien for fremveksten av det abstrakte maleriet i Norge etter krigen.

I tidlige år jobber han figurativt med portretter og interiører. Etter tiden i Sverige blir han mer internasjonalt orientert, og han utvikler sin egne særegne stil på 50-tallet med sine «skogbunn-bilder». Som en motvekt til denne mørke paletten, går han på 60-tallet går inn i en ny periode hvor han jobber mer ekspressivt med farger. Kilden var fremdeles naturen, og motivet skogbunn og løv, men strøket var blitt lettere, mer impulsivt. Mot slutten av karrieren blir motivene stadig lysere, og han vinner et stort publikum med sine skildringer av markblomster, -enger og hyllest til livet.

Weidemanns sentrale arbeider fremstår i dag som en viktig del av vår kulturarv, og selv om hans bilder må forstås ut fra den tiden de ble skapt, har de et universelt formspråk som fortsatt gjør dem aktuelle.

Foto: Jakob Weidemann, Selvportrett, 1945