​– Om jeg ikke kan lage kunst, blir jeg syk

Zdenka Rusova (79) har viet hele livet til kunsten. Og har etterlatt seg ettertrykkelige spor i den norske kunstverden.

Tekst: Martine Hoff Jensen
Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Hun er født i Praha, og har opplevd både Stalin og Hitler. I 1967 kom tsjekkiske Zdenka Rusova til Norge for første gang. Hun hadde fått utvekslingsopphold ved Atelier Nord i Oslo. Tre år senere var hun tilbake og siden har hun blitt. Hele livet har hun vært opptatt av Skandinavia og den norske Edda. Hun rev ut de nordiske tegningene for å illustrere sin egen utgave av den norrøne læreboka.

– Jeg er hjemme. Norge har betydd alt for meg, og jeg tror at det har vært gjensidig. Hadde det vært motsatt, hadde jeg ikke fått alle de mulighetene jeg har fått her, sier Zdenka Rusova og legger til:

– Jeg er lykkelig.

Hun har virket som kunstner i over 50 år, og det har vært grafikken som har stått hjertet hennes nærmest. Aller mest fordi det er den raskeste måten hun kan lage kunst på. Zdenka fortelller at hun har mye som skal ut. Hun sammenligner det å skape kunst med det å bære frem et barn.

– Det er noe som vokser i meg, som blir mer og mer definert og så må det ut. Og da skal det leve sitt eget liv, med Zdenka Rusovas underskrift. Formen er i meg, og forholdet mellom bildet og meg, er en personlig fortelling fra meg.

Foregangskvinne
Som fjerde generasjon pedagog fra Tsjekkia forteller hun at det lange arbeidslivet som lærer og professor i grafikk har vært viktig ved siden av kunsten, og at hun har satt stor pris på møtene med unge norske kunstnere. Hun har alltid vært opptatt av å arbeide ved siden av kunstnerskapet. Heller arbeid enn å søke stipend. Selv om hun identifiserer seg som kunstner og pedagog, er hun aller først kvinne.

– Jeg jobber ut ifra min identitet. Mitt bilde på verden. Jeg kan ikke arbeide ut ifra noen andres, og jeg kan ikke skille meg fra min identitet. Samtidig er det vanskelig for meg å beskrive det. Det jeg kan si er at jeg er hunkjønn.

I 1987 ble Zdenka Rusova den første kvinnelige rektoren i Skandinavia ved et kunstakademi. Hun holdt stillingen ved Kunstakademiet i Oslo frem til 1993. Hun forteller at det var under et gjesteopphold som underviser på kunstakademiet i Bergen at hun fikk telefonen med jobbtilbudet.

–Sånn gjorde jeg, og så sa jeg : JA!, forteller Zdenka og viser hvordan hun korset seg med den ene hånden, mens hun holdt telefonen i den andre.

Ustoppelig
Utstillingen ved «Zdenka Rusova – Grafikkens nestor», som vises i disse dager på Henie Onstad Kunstsenter, strekker seg tilbake omlag like langt som kunstsenterets historie. Fra hun hadde sin første utstilling på Høvikodden i 1971 har det vært et nært forhold mellom kunstneren og kunstsenteret. Til sommeren fyller hun 80 år, men bursdagfeiringen tjuvstartet allerede 29. mars, med utstillingsåpning og bursdagskake på Høvikodden.

– Det er ikke slik at man lager kunst som en jobb, det er ingen pensjonisttilværelse å tre inn i. Jeg har bilder i meg, det fødes hele tiden nye bilder, nye behov og jeg må bare få det ut. Jeg kan ikke gjøre noe annet, og jeg kommer til å gjøre det så lenge jeg lever. Det er mitt språk.