Spørretime med Ola Kvernbergs Steamdome

I forkant av helgens konsert, har musikk-kurator SveinTerje Torvik stilt Ola Kvernberg syv spørsmål.


Søndag 1. september på Utescenen sammen med Sassy 009.

KJØP BILLETTER HER.


1 Da jeg hørte deg første gang var du en pur ung fiolinvirtuos som drev med såkalt string swing og førte videre arven etter Stephane Grappelli og Django Reinhardt. Men ditt nye band Steamdome er noe ganske annet - hvordan havnet du her?

Det lurer ærlig talt jeg også på, haha! Jeg har vært ekstremt svak for rytmer og rytmisk musikk så lenge jeg kan huske, men var vel egentlig aldri i en situasjon hvor jeg valgte instrument sjøl - fela ble trøkka i hånda mi da jeg var 3 år, pianoet litt seinere. Kjøpte meg et trommesett på eget initiativ da jeg var 16, men som den siste i rekken av fire søsken som hadde øvd på hver sine to (!) instrumenter hjemme i stua, mer eller mindre kontinuerlig i 25 år, satte muttern endelig foten ned og la ned forbud mot trommeøving i kjellern med få unntak. Så man kan vel si at tromme-lidenskapen ble begravd en gang på seint nittitall, men har ligget der og justert den musikalske plogen min år etter år, via et par dobbel-trommis-lineups (Liarbird, Ola Kvernberg Trio + 1) før jeg endelig var voksen nok til å tørre gå all in på denne musikalske ekvivalenten til midtlivskrisemotorsykkelen ved navn Steamdome.

2 Tog er en referanse som går igjen i beskrivelser av Steamdome – hva ligger i denne koblingen?

Det er vel i all ærlighet en noe utslitt analogi for progressiv/rytmisk musikk - men min forkjærlighet for å blande akustiske, elektriske og tidvis mekaniske uttrykk er noe ihvertfall jeg en gang assosierte med steampunk-estetikken, selv om min forrige skive Mechanical Fair antagelig ligger enda nærmere dette. Men med Steamdome har det handla mye om å male med brei pensel: øke kontrasten, være tydeligere, tørre å stå i noe lenge nok til at det som kanskje står i fare for å være banalt går over i et slags musikalsk Stockholm-syndrom. Dansemusikken - EDM - er en relativt ny oppdagelse for meg (takk, Todd Terje!) - jeg elsker tanken på musikk som en kollektiv fysisk tilstand, snarere enn en fortelling, når musikken oppleves fysisk istedet for, men samtidig er jeg håpløst romantisk og elsker ideen om en fortelling også - min ambisjon var å kombinere disse to innfallsvinklene i Steamdome, og da ble togreisa et ganske innlysende metafor.

3 Som durkdreven multiinstrumentalist - hvilket instrument tar du med deg til en øde øy? Du har strøm.

Dette er et vanskelig spørsmål! Den lojale delen av meg skulle ønske jeg svarte "FELE!" umiddelbart, men når perspektivet er at man kanskje blir på den øde øya i uoverskuelig framtid så må det nesten bli et tangentinstrument. Om man kan drite i de klimamessige utfordringene så måtte det blitt et digert Steinway, D eller hva de heter de her store konsertmodellene. Fele er greit det, men harmonier er enda finere :)

4 Hvilken musiker inviterer du med deg for jamming under palmene?

Stian Carstensen! Det mest musikalske mennesket jeg noen sinne har møtt. Dessuten trenger vi ingen noter, han kan all musikk som noen gang har sett dagens lys på rams. En slags vandrende global Real Book.

5 Hvilke 3 plater tar du med deg til denne øya? Begrunn!

Oscar Peterson Trio

We Get Requests

Verve, 1964

Dette er plata som hamra jazzspikern fullstendig inn for meg, ikke lenge før jeg begynte på jazzlinja i Trondheim. De spiller covers (ikke spesielt uvanlig, hehe) , både jazz standards og broadway. Oscar er i sitt livs form (før showmanshippet tok helt overhånd og alt skulle spelles knallhardt i 1000bpm) og med et livsfarlig swingkomp (Ray Brown, bass / Ed Thigpen, trommer.) Følelsen jeg får når jeg hører på denne musikken er som å kjøre en strøken Mustang ned verdens lengste vannsklie, uten henda på rattet.

Cleveland Orchestra

Sacre de Printemps (Vårofferet)

Deutsche Grammophon, 2002

Det er vanskelig å velge en bestemt utgivelse av Vårofferet, det finnes så mange - men denne er "as good as any" ihvertfall, og også med god lyd. Vårofferet er annen av mine musikalske åpenbaringer - denne musikken er så kompromissløs og flerdimensjonell at man både hører og ser nye former og farger for hver gjennomlytting. Det er også helt utrolig fascinerende å tenke på at Stravinsky skreiv det her i 1912/1913!!

Radiohead

In Rainbows

XL Recordings, 2007

I oppveksten min (med verdens mest nerdete familie) var jeg var jo stort sett skåna for alt anna enn klassisk og folkemusikk, så alt utenom dette var liksom "mine" oppdagelser. Det er noe helt spesielt med musikk man finner sjøl, og kanskje noe enda mer spesielt med dagsfersk musikk man finner sjøl - da er man liksom kobla på en slags global grid hvor man fra et punkt i livet bygger identitet og referanser sammen med med kanskje haugevis av andre folk. Da denne kom, hadde jeg hadde slitt ut "OK Computer" - og som som mange andre jazztryner hadde jeg hørt meg blå på Brad Mehldau sine impro-eskapader med Radiohead-reportoiret. Så kom dette mesterverket av ei skive, og plutselig hadde jeg liksom samme startnummer som alle andre fans. Med skakke trommegroover, svevende harmonier og skamløst lange former traff denne skiva meg rett i knotten og ble der.

6 Hva slags forhold har du til Henie Onstad Kunstsenter?

En innrømmelse her - jeg har aldri vært på Henie Onstad Kunstsenter! Men i hodet mitt har det framstått så "household" for kunst i Norge som smør for brødskiva! Jeg gleder meg veldig til å oppleve det selv på søndag!!

7 Hva skjer med Ola Kvernberg og Steamdome fremover?

Selv om jeg kontinuerlig jobber med ny musikk i Steamdome-ånd, har jeg endel andre prosjekter å sette tenna i i mellomtiden. I høst fullfører jeg en svenskprodusert dokumentar, et bestillingsverk til folkemusikkbandet Majorstuen, ei ny plate med Kirsti Huke og et bestillingsverk til en norsk festival neste år. I tillegg skal vi gjøre enda en slags sjarmøretappe med to eksklusive oppsetninger av mitt mitt forrige, megalomane prosjekt "The Mechanical Fair" - i Bodø og Trondheim i november. Men hovedfokuset blir Steamdome: i tillegg til å dra på en to-ukers norgesturné med trioutgaven av bandet i oktober, drar vi i studio med samme besetning (meg, Erik Nylander og Nikolai Hængsle) for å jobbe med nytt materiale, som vi også skal eksperimentere med live på samme turné. Etter dette er planen å spille inn og gi ut en ny plate i 2020!! Jeg vil ikke kalle det en "oppfølger", men siden dette prosjektet har fått et så stort publikum det siste året kommer det til å bære navnet videre, og så kommer det til å være masse trommer. Og fele da.. da er det vel kanskje en oppfølger da, hehe!