Sonja Henie og Niels Onstad

Sonja Henie: Fra isen til Hollywood

Gjennom et fremgangsrikt liv som kunstløper, Hollywood-skuespiller og forretningskvinne var Sonja Henie (1912-1969) et av 1900-tallets store norske ikoner.

Sonja Henie startet i Oslo Skøiteklubb som seksåring. Hun viste tidlig talent, og ble drevet frem av sin ambisiøse far, Wilhelm Henie, som tok henne ut av skolen i fjerde klasse. Faren ønsket at hun skulle satse fullt og helt på kunstløp.

Allerede som tolvåring, i 1924, vant Henie det første av fem Norgesmesterskap på rad. To år etter kom hun på annen plass i Verdensmesterskapet i Stockholm. Fra 1927-1936 vant hun tre olympiske gullmedaljer, seks Europamesterskap og ti strake Verdensmesterskap.

I 1936 undertegnet Henie en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz. Tidlig på høsten samme år reiste Henie og familien til Amerika, der hun ga en rekke oppvisninger på isen. Familien dro siden til Hollywood, der Sonja Henie undertegnet en 5-års kontrakt med filmselskapet 20th Century Fox, etter harde forhandlinger med direktør Darryl Zanuck.

Henie fikk kontraktfestet én filmrolle i året, og tillatelse til å kjøre sitt eget isshow når hun ikke var opptatt med filminnspilling. Sonja Henies første film, Isens Dronning (One In A Million, 1936), ble en formidabel suksess. Innen 1940 var hun en av Hollywoods best betalte skuespillere, ved siden av Clark Gable og barnestjernen Shirley Temple.

Henie fikk utbetalt 125.000 dollar – omtrent 4 millioner dollar i dagens dollarverdi – for hver hovedrolle, og med sine inntekter fra film og isshow, var hun snart en av USAs rikeste kvinner. Hun ble kjent for sin glamorøse livsstil og et ytre som glitret: Hun var stadig å se med gull, diamanter, perler og flotte pelser. Mellom 1936 og 1948 spilte hun inn ni filmer.

Parallelt med Hollywood-karrieren hadde Sonja Henie suksess som stjerne i påkostede isshow på kjente arenaer. Utover 40-tallet satset hun for fullt på disse oppvisningene og hun feiret nye suksesser både i USA og Europa. I 1953 besøkte Sonja Henie hjemlandet, hvor hun blant annet opptrådte på Jordal Amfi med sitt eget isshow. Forestillingene ble triumf både kunstnerisk og økonomisk. Gjennom 33 forestillinger hadde 360.000 personer fra hele Norge sett showet.

I 1955 møtte Sonja Henie skipsreder og kunstsamler Niels Onstad. De giftet seg året etter, og i tiden som kom ble oppbygningen av kunstsamlingen en altoppslukende interesse for dem begge to. Samtidig trappet Henie ned sin karriere som kunstløper og filmskuespiller.

Sonja Henie døde av leukemi året etter innvielsen av Henie Onstad-senteret, 59 år gammel. Henie donerte alle sine premier og sitt private dokumentasjonsarkiv med fotografier og filmer til Henie Onstad. Den omfattende premiesamlingen, som består av nærmere 600 enkeltgjenstander, er viet et eget utstillingsrom på Henie Onstad.

Niels Onstad

Niels Onstad (1909-1978) var aktiv på fotballbanen, med sitt høydepunkt under Norgesmesterskapet i 1928 der han spilte for fotballklubben Lyn. Det er imidlertid som skipsreder og kunstsamler han er mest kjent. Kunstinteressen ble påvirket av hans mor som var maler, og han hadde mange kontakter i det norske kunstnermiljøet.

I 1935 etablerte han skipsaksjeselskapet Niels Onstads Tankrederi A/S med sin bror Haakon Onstad. I 1940 flyttet Niels Onstad til USA. Der arbeidet han for Nortraship, som under den andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder, og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under krigen.

Det var i USA i 1955 at Niels Onstad og Sonja Henie traff hverandre. Hans utsagn "Jeg foretrekker morgendagens kunst" var betegnende for deres felles samlervirke.

Sammen mot opprettelsen

Sonja Henie og Niels Onstad

I løpet av siste halvdel av 1950-årene bygget paret opp en betydelig kunstsamling. De saumfarte gallerier, traff kunsthandlere og besøkte kunstnere i atelierer, stadig på jakt etter nye verk til samlingen.

Etter en forespørsel fra Kunstnernes Hus i Oslo, bestemte paret seg i 1959 for å gjøre samlingen offentlig tilgjengelig. Året etter startet en omfattende utstillingsturné, som i løpet av to år ble vist ved 17 sentrale institusjoner i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, England, Frankrike, Østerrike og Sveits. Turnéen ble en stor suksess, og den ga Henie og Onstad førstehåndskjennskap til moderne kunstinstitusjoner verden over.

I løpet av den samme perioden fortsatte samlingen å vokse, og i 1961 ble Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser opprettet ved separate gavebrev, med etableringen av et moderne kunstmuseum som mål. Gavebrevene innebar norgeshistoriens største private donasjon av kunst.

Valget av plassering falt på Bærum, der et 140 mål tomteareal ble stilt til disposisjon av Bærum kommune. Et styre for stiftelsene og andre organer ble etablert, Ole Henrik Moe ble tilsatt som direktør, og forprosjektet for museumsanlegget ble utarbeidet.

I oktober 1962 ble arkitektkonkurransen for det nye kunstmuseet utlyst. Oppdraget gikk til de unge norske arkitektene Jon Eikvar og Svein Erik Engebretsen. Etter ytterligere to år med forberedelser ble bygget reist mellom 1966 og 1968.

Donatorene fulgte prosessen nøye, både som premissleverandører og pådrivere. Ønsket var at senteret skulle bli en sentral arena for nasjonale og internasjonale kunstuttrykk. I formålsparagrafen var donatorene tydelige på at de ville skape et kultursentrum som fremmet kontakten mellom kunsten, kunstneren og publikum.

Åpningen av Henie Onstad Kunstsenter i 1968 innebar en ny type institusjon, som ikke bare huset kunstsamlingen til Henie og Onstad, men som også var et levende senter for tverrkunstnerisk virksomhet. Arne Nordheim urfremførte bestillingsverket «Solitaire» foran en stjernespekket sal under åpningen, med kongefamilien og 650 inviterte gjester fra inn- og utland til stede.