Henie Onstad løfter frem Christian Skredsvigs moderne ambisjoner i stor ny utstilling
Christian Skredsvig, Vannliljer, ca. 1890. Privat eie. Foto: Øystein Thorvaldsen
Henie Onstad løfter frem Christian Skredsvigs moderne ambisjoner i stor ny utstilling
Christian Skredsvig (1854–1924) er skrevet inn i norsk kunsthistorie gjennom ikoniske bilder som Seljefløyten (1889) og Sankthansaften (1886). 100 år etter hans død ser Henie Onstad på kunstneren med nytt blikk.
Christian Skredsvig bodde lenge i Bærum og malte flere motiver fra blant annet Sandvika, Høvik og Fleskum. Han knyttes til kunsttradisjoner dypt forankret i 1800-tallet og ikke umiddelbart til tanker om det moderne. Likevel er utstillingen Christian Skredsvig – Mot det moderne sin kuratoriske ambisjon å sette det moderne hos Skredsvig i relieff. Ikke ved å hevde at han brøt gjennom som modernist selv, men ved å vise de ambisjonene, konfliktene og valgene som han som kunstner ble konfrontert med på veien mot et slikt kunstnermål.
– Skredsvigs samtid var en enorm brytningstid på mange områder. Han tok aktiv del i denne tidens ambisjoner og utfordringer på en ofte overbevisende måte. 100 år etter hans død inviterer kunstneren og hans samtid til nylesninger og revisjoner, sier Caroline Ugelstad, direktør for samling og utstillinger ved Henie Onstad Kunstsenter.
Hun har kuratert utstillingen sammen med Øystein Sjåstad, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og Victor Plahte Tschudi, kunsthistoriker og professor i arkitekturhistorie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– Få norske kunstnere er så folkekjære og allsidige som Christian Skredsvig. Ikke bare var Skredsvig den viktigste Fleskum-maleren med kjente bilder som Seljefløyten, men han var også en suksess i Paris med sine storslåtte Salon-malerier, som begeistret kritikerne og kanskje inspirerte impresjonisten Claude Monet. I denne utstillingen spekulerer vi blant annet i dette, sier Ugelstad.
Skredsvig malte side-om-side med Edvard Munch på den franske rivieraen, men ble likevel aldri en utpreget modernist på samme måte som sin yngre venn. I utstillingen undersøkes Skredsvigs kompliserte forhold til modernismens tendenser ved blant annet også å trekke inn flere andre kunstnere, som Edvard Munch, Kitty Kielland, Harriet Backer, Erik Werenskiold og Eilif Petersen. Utstillingen avdekker motsetningene i et velkjent kunstnerskap, og ser på hvordan det moderne oppstår gjennom hardkjøpte forhandlinger mellom nyvinninger og tradisjon. Ikke minst kommer utstillingen med et nytt blikk på Fleskumsommeren i 1886.
Det er laget en omfattende katalog til utstillingen med nyskrevne tekster av Inger M. L. Gudmundson, Maryclaire Pappas, Clarence Burton Sheffield Jr., Karin Sidén, Øystein Sjåstad, Victor Plahte Tschudi og Caroline Ugelstad. Katalogen er redigert av Øystein Sjåstad, gis ut på Orfeus forlag og er designet av Erland Banggren.
Utstillingen er generøst støttet av Sparebankstiftelsen DNB og muliggjort av rause lån fra blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo, De Kongelige Samlinger, Statens museum for kunst, København, Nationalmuseum, Stockholm, Den franske stat, KODE kunstmuseer og komponisthjem, Bergen, Lillehammer Kunstmuseum , Stavanger Kunstmuseum, Buskerudmuseet, Hagan Skredsvig Kunstnerhjem, samt alle private utlånere.
Utstillingen reiser videre til Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm i 2025.