Utstillingen Magdalena Abakanowicz: Floker av tråd og tau er et samarbeid med Tate Modern i London og Fondation Toms Pauli i Lausanne i Sveits. Etter å ha vært vist begge steder, inntar nå de store tekstilskulpturene, som kalles abakaner, Storsalen på Henie Onstad.

— Og her lager vi vår egen versjon av utstillingen, sier Caroline Ugelstad, direktør for samling og utstilling og sjefskurator ved Henie Onstad Kunstsenter.

Som et hjelpemiddel har Henie Onstad fått fysiske modeller av hvert eneste lille verk. Modellene er viktige hjelpemidler i planleggingen og prosessen av å sette opp den store utstillingen – slik at man kan se utstillingen i sin helhet i miniatyr.

Gjennombrudd i 1962

Magdalena Abakanowicz hadde sitt store gjennombrudd i 1962.

— Det hun er aller mest kjent for er disse store abakanene – store, massive, tekstilskulpturer, som henger ned fra taket, sier Ugelstad og viser modellene av dem.

Ugelstad har over 20 modeller, men også over 20 abakaner som nå henger ned fra taket i Henie Onstad.

Hvor abakane står plassert i forhold hverandre, er nøye gjennomtenkt.

Abakanene er skulpturer

Abakanowicz var selv opptatt av å kalle seg skulptør. Hun tok i bruk fiber, særlig sisal, som er en type plantefiber. Materialet er sterkt nok til å kunne formes som en skulptur.

— Det var med dette materialet hun klarte å lage disse enorme skulpturene av tekstil, sier Ugelstad.

Det var banebrytende. På denne tiden var ikke tekstil vurdert på samme linje som malerier eller skulpturer. Det ble heller sett på som brukskunst eller som kunsthåndverk.

— Hun ble en ledestjerne i det arbeidet som ble gjort, med å markere tekstil som et kunstnerisk medium, forteller Ugelstad.