Catherine Opie

Vårt forhold til fotografering og fotografiet er betydelig endret de seneste tiårene. I en tid hvor teknologien har muliggjort at alle bærer kamera i lommen, og hvor foto er en naturlig del av kommunikasjon i sosiale media, er den profesjonelle fotografen og fotokunstnerens rolle endret.

- I vår tid er det mer krevende og utfordrende å være fotograf enn noen gang tidligere. Vi er overeksponert og overstrømmet av bilder. Nå er min utfordring som fotokunstner å forsøke å holde på oppmerksomheten, og forhåpentlig få deg til å se på et fotografi lenger enn et sekund, uttaler Catherine Opie.

Det som ellers ikke ville blitt sett
Helt siden tidlig på 1990-tallet har Catherine Opie presentert bilder av personer, subkulturer, landskap og miljøer med tydelig engasjement for hvordan vi lever, minoritetenes rettigheter, demokrati og likeverd.

Gjennom sine fotografier har Catherine Opie en spesiell evne til å presentere samfunn som sjelden er gitt en stemme. Hun utforsker blant annet kjønn og identitet. Opies engasjement for demokrati og likeverd skinner gjennom i alle hennes arbeider.

Et gjennomgående trekk ved Catherine Opies fotoserier er hvordan vår identitet formes i forhold til stedene vi bor, og samfunnene og kulturene som vi er en del av. Utstillingen Catherine Opie - Et øye med verden vil presentere disse trekkene både gjennom sterke personportretter og særegne serier som dokumenterer våre omgivelser.

I utstillingen presenteres subkulturer i alt fra en tidlig serie med portretter kalt Girlfriends (1987-2008), som utforsker lesbisk identitet, via serien Portraits (1993-1997) som blant annet viser portretter av dragpersoner og transseksuelle, til serien Self-Portraits and Dyke (1993-2004), hvor Opie dokumenterer seg selv innenfor det skeive miljøet som hun er en del av.

Catherine Opies arkitektur- og landskapsfotografier presenteres blant annet i serien Freeways (1994), som viser de skulpturelle og arkitektoniske strukturene til amerikanske motorveier. I Et øye med verden vises også bilder fra serien Houses (1995), som viser fargesterke husfasader fra overklassehjem i Bel Air og Beverly Hills, samt serien Mini-malls (1997) som dokumenterer folketomme gater med fasadene til karakteristiske kjøpesentre i USA.

Utstillingen viser også bilder fra Twelve Miles to the Horizon (2009). Dette er en serie fotografier tatt på en overfart med et frakteskip på Stillehavet, fra Busan i Sør Korea til Long Beach i California, hvor Opie dokumenterte alle soloppganger og solnedganger i elleve dager.

Et øye med verden presenterer også et utvalg av fotografiene som Opie tok da hun dokumenterte Elizabeth Taylors hjem, og skapte et portrett av den legendariske filmskuespillerinnen kun gjennom møbler, klær og gjenstander i hennes bolig, og uten Taylor selv tilstede.

Catherine Opies fotografier er tidligere vist i utstillinger på blant annet Centre Pompidou i Paris, Solomon R. Guggenheim Museum i New York, The Los Angeles County Museum of Art, Institute of Contemporary Art i Boston og The Photographers’ Gallery i London. Hun er bosatt i Los Angeles og er også professor i fotografi ved University of California i LA.