Guadalupe Maravilla

Guadalupe Maravilla (f. 1976, El Salvador) er en billedkunstner som bor og arbeider i Brooklyn, New York. Utstillingen presenterer mer enn 30 verk av kunstneren. Sound Botánica viser arbeider fra fire hovedserier i Maravilla kunstpraksis: Tripa Chuca; Embroideries; Disease Throwers; og Retablos.

Utstillingstittelen Sound Botánica bruker en referanse til små, spesialiserte butikker som internasjonalt kalles «botanica». De selger urter og andre tradisjonelle medisiner sammen med lys, røkelse og andre gjenstander.

Flere personlige hendelser i Maravillas liv har hatt stor påvirkning på kunstnerskapet hans. I 1984, da han var åtte år gammel, immigrerte Maravilla til USA som enslig, papirløs flyktning. Han var på flukt fra borgerkrigen i El Salvador. I voksen alder ble han diagnostisert med kreft og gikk gjennom cellegift og strålebehandling. For å lindre bivirkningene, kombinerte han behandlingen med andre helbredelsespraksiser som lydbad. Kunstnerens tverrfaglige praksis refererer stadig til erfaringer med eksil og sykdom, migrasjon og helbredelse.

Utstillingen i Norge presenterer et utvalg arbeider fra Maravillas kunstnerskap:

Disease Throwers er en serie med frittstående skulpturer som er laget av gjenstander og materialer Maravilla samlet når han som voksen alder oppsøkte reisen han gjorde da han flyktet fra krigen. Flere av disse skulpturene vil bli vist i utstillingen. I hjertet av hver enkelt skulptur har han plassert en gong som på bestemte tidspunkter i utstillingsperioden vil bli aktivisert under lydbad. Ifølge kunstneren vil disse arrangementene bli kollektive, rituelle og meditative helbredende opplevelser for publikum.

Tripa Chuca, som er en referanse til en salvadoransk lek. Maravilla lekte denne i barndommen og mens han flyktet. Serien er også representert med et stedsspesifikt verk på Henie Onstad, der Maravilla «spiller ut» leken i samarbeid med en tidligere udokumentert person. I disse tegningene behandler Maravilla direkte temaet migrasjon og sin egen immigrasjonshistorie.

I serien Embroideries fortetter Maravilla de tematiske elementene man finner i tegningene hans. På hvert broderte verk ser man kroppløse lemmer, hender og knyttede never med dryppende isblokker (en referanse til ICE, U.S. Immigration and Customs Enforcement), hodeskaller og en hånd som sår frø. Dette er fiktive, samtidsemblemer skapt av kunstneren for å symbolisere motstand mot forfølgelse, av, og politisk press på, papirløse innvandrere.

Retablos er en folkelig og religiøs kunstform innenfor sjangeren som kalles «ex-voto»-malerier. Det er en populær kunstform som tradisjonelt brukes for å uttrykke takknemlighet for å overleve farlige hendelser. I Maravillas retabloer, og i de lange inskripsjonene han har skrevet på hver av dem, uttrykker kunstneren takknemlighet for blant annet en ny sjanse i livet etter kreftbehandlingen, som har gjort det mulig for ham å fortsette som kunstner.

Utstillingen presenteres med en omfattende katalog. Dette er en av de første publikasjonene som presenterer Guadalupe Maravillas arbeid. Den inneholder nye essays av Michelle Kuo, danilo machado og Allie Tepper, et kuratorisk essay av Caroline Ugelstad, forord av Tone Hansen og Paulina Rider Wilhelmsen, samt en samtale mellom kunstneren og DiyaVij.

Guadalupe Maravilla er mottager av Lise Wilhelmsen Art Award 2021.