Kai Fjell

Utstillingen åpnet for spørsmål – også fra senterets side - om hvorvidt Kai Fjell passet inn i senterets avantgarde profil, men mønstringen av Fjells nyromantiske og kompliserte drømmerike ble sommerens begivenhet og fikk besøksrekord.

Direktør Ole Martin Moe forklarte valget av kunstner i utstillingskatalogen slik: «Kai Fjell hører til vår tid fordi vi lever i en tid som hungrer efter skjønnhet. Vi tror han er stor nok til også å være utenfor tiden.» For besøkende som ble intervjuet av Aftenposten inne på utstillingen den 20.juli 1977 framsto nettopp utstillingen som noe storartet og skjønt. Avisen kunne fortelle at publikum satt «henfalne foran bildene i timevis». (Aftenposten 19.08.77)

Utstillingen var en jubileumsutstilling i anledning med kunstnerens 70-årsdag, og besto av verk fra hele Fjells kunsterskap; fra 30-årene og fram til ca. midten av 60-tallet da han i stor grad sluttet å male. Mønstringen besto av over 120 kunstverk, hvor 65 malerier var plassert i Prisma-salene, mens pasteller, tegninger og illustrasjoner var stilt ut i grafikksalen.

Dette var den hittil største separatutstillingen med Fjell. Kunstneren selv derimot synes egentlig at det var litt for tett mellom utstillingene hans (det hadde gått 3-4 år siden forrige) og ønsket mest å nyte pensjonslivet, ifølge et intervju med Morgenbladet den 02.03.1977.