Kurt Schwitters

Kurt Schwitters (1887–1948) var en av de mest banebrytende kunstnerne i det 20. århundre. Hans kreative mangfold vises i collage, lydpoesi, arkitektur, skulptur, assemblage, maleri og typografi.

Selv om han var forbundet med ekspresjonisme og dadaisme, skapte Schwitters i 1919 sin egen kunstretning – Merz. For Schwitters innebar det å merze å oppheve grensene mellom kunstartene, mellom det meningsfulle og banale, mellom kunsten og livet. Som han selv sa: «Merz skaper sammenhenger, ideelt sett, mellom alle ting i denne verden.»

I 1937 ble Schwitters’ kunst stemplet som ”degenerert” av nazistene. Det samme året flyktet han fra Tyskland til Norge, et land familien i mange år hadde hatt et nært forhold til. Da Norge ble invadert i 1940 flyktet Schwitters videre til England hvor han bodde frem til sin død i 1948.

Kurt Schwitters-prosjektet

Henie Onstad Kunstsenters utstilling Kurt Schwitters i Norge som åpnet i 2009 var startskuddet for et større forskningsprosjekt med tre hovedmål: å etablere en samling med verker av Schwitters i Norge, å ta vare på hans Merzhytte på Hjertøya, samt å lage et visningsrom med kunstnerens verker på HOK. Satsningen er et samarbeid mellom HOK, Sparebankstiftelsen DNB og Romsdalsmuseet. Hovedtyngden av verkene i Schwitters-rommet er utlånt fra Sparebankstiftelsen DNBs kunstsamling.

Merz-universet

Collage
En collage er et bilde satt sammen av ulike materialer som hverdagsgjenstander, funne objekter eller søppel. Det kan være en trikkebillett, istykkerrevet godteripapir eller deler av en avis. Schwitters var en av de første kunstnerne som gjorde collage til en stor del av sitt kunstneriske prosjekt. Han omtalte collagene som Merzbilder.

Figurative arbeider
Kurt Schwitters begynte sin karriere som figurativ maler og arbeidet kontinuerlig med landskap og portrett. Etter at hans mer eksperimentelle kunst ble erklært "degenerert” var det en nødvendighet at han tok opp igjen det figurative maleriet. De figurative arbeidene, mange skapt under oppholdet i Norge, utgjør en stor del av Schwitters’ produksjon og inngår som en integrert del av kunstnerskapet.

Assemblage og skulptur
Som collage er også assemblage satt sammen av forskjellige materialer. Mens en collage er todimensjonal, har assemblagen en tredimensjonal struktur og grenser mot det skulpturale. I assemblagene brukte Schwitters gjenstander han fant, som planker, steiner, kjetting, gips og papp. I flere av assemblagene viskes grensen mellom maleri og skulptur ut, og de minner sterkt om skulpturene Schwitters laget på 1930-tallet.

Arkitektur
Kurt Schwitters var en innovatør innen mange kunstarter, men det er hans arkitektoniske rominstallasjoner Merzbau som har gitt han en sentral plass i det 20. århundrets kunsthistorie. Schwitters første Merzbau, som han bygget inne i sine foreldres hus i Hannover mellom 1923-1936, var en banebrytende hybrid mellom arkitektur, skulptur og billedkunst. I Norge konstruerte han en Merzbau på Lysaker og en Merzbau-konstruksjon inne i hytta på Hjertøya.

Litteratur og trykksaker
Kurt Schwitters skrev dikt, skuespill, kunstkritikk, prosa, og musikk. Dette ble hovedsakelig publisert i hans eget tidsskrift Merz som utkom i 21 utgaver mellom 1923-1932. Allerede i 1919 ble Schwitters kjent over hele Tyskland for sitt absurde kjærlighetsdikt An Anna Blume, og hans Ursonate skrevet mellom 1922-1932 regnes som et hovedverk innen lydpoesi.