Nobuo Sekine

«Hele den store salen i kunstsenteret på Høvikodden gir for tiden forestillinger om et fremmed landskap, som fra en annen klode. Det er et slags skulpturlandskap, med former som er komponert sammen til en helhet, til en art totalverk», skrev VG 14. februar 1979. Mønstringen omfattet 38 skulpturer i bronse, sort og hvit granitt og sort plast.

Utstillingen bar preg av motsetning satt opp mot hverandre: det negative og det positive, det lette og det tunge (sort plast som flere av skulpturene var laget av, er lett, men virker tungt), det lyse og det mørke, natur og unatur – og sår på glatte, polerte flater. Selv sa kunstneren at «min kunst hviler på noe mellom motsetningene». Og når han ble bedt om en nærmere forklaring på intethet, sa han: Spis en smultring, men behold hullet! (Aftenposten 02.02.1979).

Tekst: Martine Hoff Jensen